Det var en gang to gutter som dro til USA med egen Jeep. Der kjørte de 500 mil i åpen bil, gjennom 7 stater, i all slags vær, og på alle slags veier en hel måned til ende. Og hadde de hatt råd, så hadde de vært der ennå. De to guttene het Robert Jenssen og Arne Vemund Bækken.

  Første natten i USA tilbrakte vi på et motell nær flyplassen i Seattle, i staten Washington. Neste morgen -16 juli 1998- dro vi tilbake til terminalen hos SAS Cargo for å finne jeepen. Den var sendt i forveien fra Trondheim, og ankom med fly to dager før oss. Først måtte vi innom kontoret til Kintetsu -et lite papirfirma som ordnet med tollpapirer o.l. Det tok ca. en og en halv time å sette sammen bilen, ettersom velteburet, setene og ruteramma var demontert. Bilen kunne ikke vere høyere enn 160 cm. inkl. transportpalle ombord på flyet.

NORTWEST OFF-ROAD SPECIALTIES.

På flyplassen i Seattle

  Bilen startet lett, og etter at vi hadde fyllt opp med bensin og cola dro vi nordover mot Bellingham. på veien dit stoppet vi på "Museum of flight".Der var det fly fra den spede begynnelse til de mest avanserte jetjagere og romfartøyer. "Airforce 1" er også stasjonert her når presidenten ikke er ute å flyr. Det råeste flyet var nok Lockhed A-21 Blackbird. Et spionfly med topphastighet på mack 3,5.
I Bellingham neste morgen stakk vi innom Nortwest Off-Road Spesialties. Det var ikke åpent ennå, men etter en time rundt i byen hvor vi handlet inn litt smådeler og verktøy, dro vi tilbake til butikken og ble godt mottatt. Vi fikk kataloger og kjøpte T-skjorter og tok bilder av den fine Hi-luxen som sto inne i butikken. De fikk noen av bildene fra ombyggingen av Toyotaen min, og de mente de skulle få plass i den nye katalogen deres. De fleste delene til V-8 konverteringen har jeg fått herifra.
Sørover igjen kjørte vi forbi Seattle og tok retning sørøst mot Mt. Rainier National Park.

Vi kjørte igjennom Black Diamond og endte opp i Enumclaw, et lite tettsted hvor vi så en liten offroadbutikk. Vi stakk innom, og etter en stund hadde vi kjøpt ny Warn winch, tatt inn på hotell og bestemt oss for å bli med på et jeeptreff i nærheten neste dag. Etter et bad i bassenget på motellet, dro vi tilbake til butikken for å hente winchen. Vi fikk låne verkstedet til en ansatt for å montere den.
Dagen etter ble kjempebra, selv om vi mistet styringen på vei til treffet. Panhardstaget løsnet og ga oss meget dårlig styring til høyre. Ny bolt ble montert og vi fortsatte. Klubben som arrangerte het "Redneks & Rug-rats Jeep Club", og treffet var kalt "1st. Annual 4x4 Fun Run". Det besto av en 3-4 timers tur i terrenget rundt Evens Creek ved Mt. Rainier, som er 4400 meter høyt. Det var en tildels bratt og krevende løype, som gikk opp på fjell med fin utsikt og igjennom skoger med kjempetrær. Vi hadde en fin dag og jeepen vår fikk stor oppmerksomhet. Den vekket oppsikt overalt hvor vi kom, og det var litt overraskende. Klubben, bilene og folkene rundt er ikke mye annerledes enn hjemme, så vi gled rett inn i miljøet. Bilen fungerte bra selv om vi mistet bremsene én gang og det løsnet et drev i fordelingskassa. Det var fort fikset, og tilbake i Enumclaw fikk den en vask og litt service før vi tok inn på et lugubert motell. Vi var mettet av inntrykk da vi tok opp hver vår Miller- boks...

REDNECKS & RUG-RATS

Ved Mount Rainier

OREGON

  Vi fulgte hw.410 vestover forbi Greenwater,over Chinook Pass (1650m.), Hells Crossing og American river. Der var det snø og kaldt, men det ble fort varmere mens vi nærmet oss Yakima - en by på drøyt 200 000 innbyggere. Vi tok inn på Motel 6, men måtte skifte rom etter 3-4 timer fordi aircond. ikke virket på rommet vårt. Etter at vi krysset grensa til Oregon neste dag ble det enda varmere. Det ble målt over 100º F, det er nesten 40º C i skyggen. Det var ikke mye skygge i jeepen. Vi hadde kun ei aluminiumsplate oppå velteburet så vi ble solbrent på hver vår side. Vi stoppet i Goldendale for å fylle bensin og kjørte tomt 50 m (!) fra pumpene... Etter noen lange timer og 35 mil på veien kom vi fram til Bend og hoppet i bassenget på Motel 8. Vi tok en runde i byen og kjøpte noe verk tøy og annet goodis. Vi hadde et nytt kart på CD-ROM, og kursen for neste dag ble staket ut. Det er bare to dager til vi må være i Georgstown for starten på Rubicon, og dit er det 77 mil.
Dagen etter hadde vi faktisk 10 min. med skygge mens vi kjørte. Vi måtte kle på oss for ikke å bli svidd. Varmen i bilen var uutholdelig. Motoren utviklet mye varme og torpedoveggen ble glovarm. Eksospotta på førersiden revnet, og i tillegg til bråket gikk bilen dårligere p.g.a. feil eksostrykk, bensinforbruket økte, så vi kjørte bensintomt igjen. Etter at ei jerrykanne ble fylt på tanken kjørte vi en liten stund før bensinfilteret ble tett. Det ble blåst rent noen ganger med jevne mellomrom før det ble skiftet.

MOT GEORGSTOWN CA

  Vi passerte grensa til California og stoppet i Mt. Shasta City og tok inn på Econo Lodge ("Econo" må bety noe annet enn økonomisk her...). De hadde det dypeste, kaldeste og største bassenget til nå. Et lokalt verksted skiftet den defekte eksorpotta, og innehaveren kikket nøye på bilen. Han hadde vært på Rubicon Trail 3 ganger og vi snakket en del jeep sammen. Vi kjørte 35,5 mil den dagen og det ble satt varme rekorder flere steder. I følge CNN ble det i Palm Springs CA målt 121ºF. Det er 50º C.
For ikke å bli brent av varmen startet vi grytidlig neste morgen og dro mot Sacramento. Vi stoppet i Red Bluff og kjøpte et Optima batteri, og prøvde å få tak i ny MAF sensor til jeepen, men det er ikke lagervare. Resten av turen gikk fint. Vi kjørte i skyggen av et tordenvær, så temperaturen var bra. Vi var innom "4 Wheel Parts Wholesalers" i Sacramento, men havnet på en kjempestor butikk med alt som tenkes kan av racingdeler! "Tognottis Auto World" er spekket med H.P. parts for enhver, fra sirkle-track til topfuel. Vi fikk med oss et Holly injeksjon sett og 4-5 punkts belte. I Auburn fikk vi rom på Elmwood Motel før vi dro til Georgstown og meldte oss på til "46th.Anneversary Jeepers Jamboree", Rubicon Trail. Utrolig mange jeeper var samlet i hovedgata. Også der ble vi tillagt stor oppmerksomhet for oppbygging og tekniske løsninger på bilen. At vi kommer helt fra Norge er gjenstand for stor begeistring. Etter å ha sett oss litt rundt dro vi tilbake til motellet.

Da det ble morgen tok vi en service på jeepen. Pluggene ble skiftet sammen med olje på motor og transfer. Eksospakningene ble også skiftet da de forrige holdt kun én dag. Det tok fire timer å få ferdig bilen, og vi dro til Georgstown for å få utstyr og div. til turen. Vi kikket litt innom de forskellige butikkene, og det så ikke ut som om byen hadde forandret seg mye siden den ble grunnlagt i 1849, da det store gullrushet begynte i California. Det var det året alt startet. Hovedveien har nr.49, og fotballaget heter som kjent "49 ers"- også kalt "Gold".
Vi hjalp et ektepar med å skifte dynamo på jeepen deres, og de spanderte middag på oss som takk for hjelpen. Praten gikk livlig om offroad, jeep og om det som kunne ventes på trailen neste dag.

Jeepen får service før start

RUBICON TRAIL

Klokken 4 om morgenen pakket vi bilen, fylte bensin og hadde masse is og godt drikke i cooler'n. Tilbake i Georgstown spiste vi frokost på en skole sammen med alle de andre som skulle dra. Vi fikk utdelt en pose med lunch, og tok fatt på den første etappen. Første stopp var ved "Uncle Toms Cabin". Da vi kom fram til Loon Lake var det enda flere jeeper som var samlet og tok følge videre. Et filmteam fra "Petersen`s American Adventurer" filmet bilen og intervjuet oss, og helikoptere fra forskellige TV selskaper hang over oss hele tiden og filmet alle bilene på trailen. Løypa videre var veldig krevende, men vi hadde ikke problemer med å komme fram. Etter en lang oppoverbakke stoppet vi for å fikse en luftslange og spise lunch. En meget ombygd krigerkjørte foran oss og ble filmet og intervjuet mens vi ventet bak. Da de var ferdige, kjørte vi ut av sporet for å passere og fikk et bra hjulløft. De to i bilen var fra "Four Weeler"og "JP magasin". De ville lage en reportasje om bilen og tok en masse bilder og spurte om alt mulig. Resten av løypa gikk greit. Selv om det var noen vanskelige partier hadde vi ingen problemer med å komme igjennom. Bilen fungerte meget bra og passet godt til det krevende terreget. På en offesiell skala med vanskelighetsgrad fra 1 - 10 er Rubicon Trail som den eneste gradert til 10. De som fikk stopp eller kjørte istykker noe, fikk hjelp av mekanikere på trailen. Hvis mekanikerne ikke kunne reparere, eller de ikke hadde deler, ble nye deler fløyet inn med helikopter.

Four Wheeler Magasin sin Jeep.

Gutta fra Four Weeler studerer Jeepen vår.

Etter 9 timer kom vi fram til Rubicon Springs. Der var det flere jeeper, telt og deltagere enn vi hadde trodd. I alt deltok 508 biler med 1024 deltakere. Dette krevde 200 funksjonærer , derav 50 "kokker", 20 veivisere og 16 mekanikere. Helikoptere kom inn hvert 15. min. med mennesker og mat og forsyninger til baren. Et musikkband ble også fløyet inn med alt utstyr, t.o.m. et flygel! Festen på kvelden var kjempefin. Et stort bål ble tent, og baren og bandet holdt det gående til langt på natt. Et par giftet seg også på scenen om kvelden, med airborn prest.
Det var kaldt om natta da vi krøp inn i teltet.

"Rubicon Pirates"

Lørdag 25 juli var satt av til bare avslapping. Etter frokost gikk vi rundt og så på biler, snakket med folk, badet og hadde det pang. Ryktet hadde nok gått rundt, for det virket som om alle visste at vi var de gale nordmennene som hadde fløyet jeepen over fra Norge for å delta på jamboreen.
En gjeng som kalte seg "Rubicon Pirates" hadde et vanvittig klatreshow. De klatret med bilene oppå hverandre for å lage mest mulig "nestenvelt" og flex. Etter at 3 biler hadde veltet i forsøket, brukte de en FJ 40 som "liggende base" og tilsammen 8 biler kjørte deretter skrått oppå til stor glede for publikum og TV.
Vi visste at Chrysler hadde sponset tur for sine beste bilselgere fra Europa, inkludert Norge. Så utpå kvelden rullet det inn ca. 20 nye Wranglere. De Norske var lett å få øye på, da de hadde norske flagg overalt på jeepene sine. De ble ganske overrasket da vi ønsket dem velkommen på klingende norsk! Det ble mye prat med de norske til langt på natt, og festen var minst like bra som kvelden før.

"Rubicon Pirates"

Etter frokost på søndag var vi klare til å dra videre. På grunn av kjøring på lavt turtall ble det perler på pluggene, så de ble renset før vi dro. Det ble stopp etter bare noen hundre meter fordi en jeep hadde veltet i forsøket på å komme opp "Cadillac Hill". Jeepen gikk rundt flere ganger, men føreren kom fra det med kun få bruddskader. Etter 4 timers venting kunne vi omsider dra videre, og køen løste seg opp. Cadillac Hill levde opp til sitt rykte: Det var bratt og vanskelig og mange hadde problemer med å komme opp. Vi nådde toppen ved egen hjelp og fyllte på den siste kanna med bensin og renset pluggene igjen. Bensinfilteret begynte også å bli et problem. På toppen av det hele kjøret vi inn i et forferdelig tordenvær. Regn, og  hagl så store som sukkerbiter pisket ned mens vi kjørte det siste stykket mot Lake Thaoe. Vi måtte stoppe for å rense plugger og bensinfilter nok en gang, og ingenting var tørt lenger. Det hadde tatt 11 timer å kjøre til "Elk Lodge" ved sørenden av Lake Thaoe. Det surklet i skor og klær da vi gikk inn for å få middag. Men maten var god og vi kjøpte T-sjorter og bestilte video fra turen. Vi tok farvel med Jeepers Jamboree og dro til et motell der vi tørket opp, vasket klær og tok en svømmetur i bassenget.
Vi hadde gjenomført "The Rubicon Trail" og fått med oss det vi kunne fått med.
"-been there, -done that" !

På Rubicon Trail

På toppen av Cadillac Hill